Kritisk realisme, en kort innføring

Hva er Kritisk Realisme?

Kritisk realisme er et omfattende filosofisk prosjekt utviklet av den engelske filosofen Roy Bhaskar. Den er utviklet i tre faser. Den første fasen (i boken A Realist Theory of Science 1976) utviklet Bhaskar grunnleggende kritisk realisme (basic critical realism) og som er en teori om vitenskap som skiller mellom epistemologi (det vi kan vite om verden) og ontologi (verden i seg selv). Dette skillet kommer til uttrykk i det Bhaskar kaller det transitive domenet som er våre teorier og modeller om verden og det intransitive domenet som omhandler de mekanismer og kausale krefter som virker i verden helt uavhengig av mennesket.

For ytterligere å understreke hvor viktig dette skillet er i vitenskap opererer Bhaskar med en tredeling av vår tilgang til virkeligheten nemlig et empirisk nivå som er det vi observerer, et aktuelt nivå som er alle hendelser som skjer i verden enten vi ser dem eller ikke, og et reelt nivå som er det mekanismene og kausale krefter som gir opphav til det som faktisk skjer og det vi kan observere.

Disse skillene er viktige fordi med dette så er Bhaskar i stand til å vise at tradisjonell vitenskapsfilosofi som enten bygger på positivisme/empirisme – det som kan observeres eller måles - eller ulike postmoderne tilnærminger som hevder at alt er tekst baserer seg på en kategorisk misforståelse som han kaller den epistemiske og ontologiske feilslutningen om at det vi kan vite (epistemologien) også er det som definerer hva som er eller fins (ontologien).

Bhaskar argumenterer dermed for at verden eksisterer uavhengig av våre tanker om den (ontologisk realisme), men vår kunnskap om den vil alltid være preget av vår kultur og historie (epistemologisk relativisme). Vitenskapens oppgave er da å søke dypere ned i virkeligheten til bare det vi kan se eller måle, for å forstå de underliggende kreftene som styrer verden.

Han forfekter altså det vi kan kalle et ikke-antroposentrisk (ikke menneskesentrert) virkelighetssyn og sier at tradisjonell vitenskapsteori a la positivismen eller postmodernismen er for antroposentrisk orientert som betyr at det er mennesket som definerer det som er. Dette mener han er et kategorimistak. I den første fasen sprenger altså Bhaskar hele den klassiske forståelsen av vitenskap er og dens forutsetninger.

I fase 2 utvikler Bhaskar Dialektisk kritisk realisme. Boken Dialectic: The Pulse of Freedom er sentral, der vektleggingen blir på den samfunnskritiske og frigjørende filosofien. Bhaskar argumenterer for at vestlig filosofi har hatt en tendens til bare å sette søkelys på det som er til stede, det positivt gitte som han mener representerer en mangel i det meste av tidligere filosofi. Han introduserer derfor begrepet om "fravær" (absence) som en egen kausal drivkraft for endring. For eksempel: Mangelen på mat (fravær) skaper sult, som igjen driver mennesker til handling for å endre situasjonen. Eller maktmisbruk og marginalisering som skaper fravær av frihet og rettferdighet. Ut fra dette mener så Bhaskar at ettersom samfunnsstrukturer som økonomiske systemer eller undertrykkende normer, er reelle mekanismer på det reelle nivået, så kan de også endres. Dialektisk kritisk realisme handler om å avdekke disse strukturene for å frigjøre mennesket fra unødvendig undertrykkelse eller maktmisbruk. Dette er også samfunnsvitenskapenes oppgave. Kunnskap er ikke nøytral; målet med vitenskap blir her er å bidra til menneskelig frigjøring (emancipatory axiology).

I fase 3 utvikler Bhaskar en Meta-realisme (The Philosophy of Meta-Reality) I sin siste fase tar Bhaskar en overraskende vending. Mens de første fasene handlet om skiller og motsetninger (transitivt vs. intransitivt, menneske vs. struktur etc), søkte meta-realismen å finne det ikke duale, eller det som dypest sett forener oss. Bhaskar argumenterte her for at det finnes en underliggende, felles virkelighet av frihet, kreativitet og kjærlighet – en opprinnelig tilstand (ground state) som alle mennesker og alt værende tar del i. For å skape ekte samfunnsendring og fred, holder det ikke bare å forstå de ytre sosiale og politiske strukturene. Vi må også erkjenne at vi er en del av og forbundet med alt værende, fordi det er de samme kreftene som virker i alt det skapte, i både mennesker og natur.

Dersom du vil gå i mer detalj på disse tingene må du gå til min bok Vitenskapsfilosofi og kritisk realisme, et ikke-antroposentrisk alternativ (2021) der jeg introduserer med tradisjonell vitenskapsteori og viser hvordan kritisk realisme sprenger disse modellene og utvikler en mer adekvat og kompleks forståelse av hva vitenskap er eller du må gå til Bhaskars egne verker. I denne boken problematiserer jeg ikke særlig mye den tredje fasen i Bhaskars filosofi altså om MetaRealiteten. Det gjør jeg derimot i manuset Kritisk realisme og Bærekraft, frihet, kreativitet og blomstring (2026) som skal legges ut her og som du kan oppdatere deg på.

@article{Jakobsen2026Kritisk,
	author = {Jakobsen, Trond Gansmo},
	year = {2026},
	title = {Kritisk realisme, en kort innf\o{}ring},
	url = {https://www.trondgansmojakobsen.no/tekster/kritisk-realisme},
	howpublished = {https://www.trondgansmojakobsen.no/tekster/kritisk-realisme},
}

TY  - JOUR
AU  - Jakobsen, Trond Gansmo
DA  - 2026///
PY  - 2026
ID  - kritisk-realisme
LA  - nb
TI  - Kritisk realisme, en kort innføring
UR  - https://www.trondgansmojakobsen.no/tekster/kritisk-realisme
ER  -