25 år i ett med havet – Livet om bord i en Colin Archer skøyte

Å eie en Colin Archer-skøyte er ikke bare en hobby; det er en livsstil og et kjærlighetsforhold til kystkulturen. I et kvart århundre har denne solide tre skøyta vært mitt andre hjem, min trygge havn og mitt fremkomstmiddel langs en av verdens vakreste og mest utfordrende kystlinjer.

En levende legende i tre

Det er noe helt spesielt med tyngden i et Colin Archer-skrog. Når de tunge seilene fylles av vind, og båten skyter fart gjennom dønningene, kjenner man på en enorm trygghet. Dette er båter bygget for å tåle stormer som ville skremt moderne glassfiberbåter i havn. Gjennom 25 år har jeg pusset, lakkert, pleiet og lært å kjenne hver eneste planke og nagle i skipet. Båten har krevd min oppmerksomhet, men den har gitt meg tifold tilbake i form av sjel, sjarm og sjødyktighet.

Langs den langstrakte norskekysten og Helgeland

Sammen har vi utforsket mange kriker og kroker av norskekysten. Vi har seilt gjennom trange sund og innover steile fjorder, vi har krysset åpne havstykker over Lista, Hustavika, Stad og Vestfjorden, og lagt til kai i gamle, fraflyttede fiskevær som Nyksund og Nusfjord.

Særlig har Helgelandskysten, med sine tusen øyer og dunvær vært en fantastisk læremester. Å seile på denne måten i paddehav gir et unikt perspektiv på historien vår. Man forstår hvorfor bosetningene ligger der de gjør, og man føler på kroppen det livet generasjoner av kystfiskere før oss har levd. Historien om Skålvær er bare et eksempel. Det er her, i møtet med de mektige elementene og folket i nord, som har satt sine liv på spill, at mitt syn på de kreftene som råder i naturen virkelig har blitt preget.

Helgelandskysten – Mitt paradis

Selv om hele kysten har sin sjarm, er det Helgeland som har stjålet hjertet mitt. Dette øyriket, med sine tusenvis av holmer, skjær og majestetiske fjellrekker som skyter rett opp av havet, er et eventyr for en seiler. Å navigere på innsiden av leia her, med Syv Søstre eller Lovunden og Træna som bakteppe, krever konsentrasjon og lokalkunnskap. Men belønningen er noe helt eget. Å slippe ankeret i en lun, speilblank lagune med hvit korallsand etter en lang dags seilas, mens kveldssolen bader de flate øyene i et magisk lys – det er da man virkelig forstår hva det vil si å leve.