Villa Fredheim og «Søblomsten»

Nå har jeg kjøpt meg hytte i nord, på Helgelandskysten. Der lever jeg livet i ensomhet ute mot storhavet. Det er langt og lengre enn langt mellom naboene, men rådyrene flokker seg rundt på tomten morgen og kveld. Sjøoteren har sin egen faste sti som går rett gjennom gårdstunet og ut mot fjæra noen meter nedenfor huset.Og over det hele svever ørnen med sitt skarpe blikk

I mørketiden er det en stille og dyp ro her, som gir meg tid til å tenke de lange tankene. Om våren våkner landskapet til liv igjen når fuglene kommer, og det blir en hel symfoni av fuglesang fra tjeld, gås, måser, svarttrost, rødvingetrost, snøspurv, stær og storspove. Alt lever i et høylydt brus «når året flør», slik Kari Bremnes synger om i «Grågåsa».

Dette er mitt sanne fristed, og plassen har jeg døpt til «Villa Fredheim». Her har jeg også en ekte nordlandsbåt som heter «Søblomsten». Den har full seilføring og er bygd av kyndige folk i Bindalen – et ekte smykkeskrin og tvers igjennom ekte vare. Om sommeren ruller jeg den ut av naustet og seiler ut i fri flukt mot det åpne havet, uten andre mål enn dit vinden fører meg. Her er det grenseløst godt å være.