Jakt og fiske under nordlyshimmelen og i Namdalen

De endeløse viddene i Reisadalen og Dividalen, det harde været, de bare rabbene i solens varme høst og vår og det helt spesielle lyset. Det å drive jakt og fiske i nord og i mine barndoms trakter har formet meg på en annen måte enn noe annet landskap. Her er naturen rå og usminket, ren og vakker, velkommen og varm og avstandene store og overhendige og opplevelsene dype.

Rypejakta på de åpne viddene

Det er noe helt eget det å gå over de høstfargede viddene i nord, eller å spenne på seg skiene utenfor teltet i vinterfjellet på leting etter fjellrypa. I Troms og Finnmark handler jakta sjelden om enkle opplevelser; den handler om utholdenhet. Man går i kilometer etter kilometer, speider mot horisonten og kjenner den bitende nordavinden mot kinnene. Når snøstormen uler rundt ørene og du ikke ser en meter foran deg. Da er du til stede med hele dag, her og nå. Når situasjonen endelig oppstår, og rypa letter i et hvitt eller brunt glimt i snøkovet, kreves det fullt fokus. Men så finnes det ingen bedre følelse enn å sitte i ly av en steinvegg etterpå, med en rype i sekken og en varm kaffekopp mellom hendene, mens mørket sakte senker seg over vidda og stjernehimmelen åpner seg.

Det magiske laksefisket i Namsen

Namdalen er velsignet med en av verdens beste lakseelver, og denne elva har gitt meg minner for livet. Å stå ved Namsens bredder i lyse sommernetter, mens midnattssola farger vannet i gull og en bever eller sjelden and svømmer forbi, er en meditativ opplevelse. Du kaster ut snøret, sveiver inn, tar et skritt nedstrøms og gjentar. Tålmodigheten settes på prøve helt til det plutselig rykker voldsomt i stanga. Kampen med en stor, sølvblank Namsen laks krever både teknikk og is i magen. Når fangsten endelig er sikret, handler det ikke om trofeet, men om den dype tilfredsstillelsen ved å kunne bære den rene og sunne maten hjem til middagsbordet.

I dette landskapet har jeg lært at naturen ikke gir ved dørene. Man må gjøre seg fortjent til det man høster.