Biofilosofi

I biofilosofien legger jeg vekt på å begrunne en funksjonell realisme for biologiske systemer og entiteter. Jeg bygger på en nytolking av Darwins teori. Den trenden i darwinismen som har forsøkt å redusere biologi til fysikk og kjemi, eller til «selviske gener», representerer etter mitt syn en dyp kategorifeil.

I overgangen fra geokjemien til den levende biologien oppstår unike strukturer: gener, celler, organer, organismer, arter og økosystemer. Deres eksistens kan bare forstås gjennom de livsopprettholdende funksjonene de har. Naturvitenskapen kan ikke forklare et hjerte uten å vise til funksjonen, som er å pumpe blod så organismen overlever. En pollinator eller en topp predator kan bare forstås ut fra hva de gjør i et økosystem

Jeg mener at min funksjonelle realisme har støtte i moderne biologisk forskning: i Extended Evolutionary Synthesis, i epigenetikken, i forståelsen av Hox-gener og i evo-devo-forskningen. Livet er ingen mekanisk tilfeldighet. Det er en aktiv, selvorganiserende og meningsbærende kraft i kosmos.