Funksjonelle typer og funksjonelle slag

Funksjonelle slag eller typer (functional kinds) har kausale krefter som virker på egne premisser, som generative mekanismer i systemene. Jeg lanserte begrepet allerede i 1996, i boka Vitenskapsfilosofi for natur- og humanvitenskapene, og utviklet det videre i doktoravhandlingen om biologiske slag som funksjonelle slag.

Samarbeidet med Hilary Putnam var avgjørende. Putnam forsvarte i sin funksjonalisme at mentale tilstander, for eksempel smerte, er funksjonelle slag med multippel realiserbarhet. Jeg innså at de samme begrepene kunne brukes om naturens egne ordninger.

Jeg oppfatter alt fra gener, celler, organismer og arter som funksjonelle slag. Komponenter i økosystemet som pollinerere, fotosyntese, nedbrytere og topp-predasjon klassifiserer jeg derfor som funksjonelle slag med multippel realiserbarhet, uavhengig av hvordan de er bygd opp av fysisk struktur. Det er nettopp hva de gjør i økosystemet som teller, ikke hva de er laget av.