Funksjonell realisme

Funksjonell realisme har vært drivkraften gjennom hele arbeidet mitt, i skjæringspunktet mellom vitenskapsfilosofi, biofilosofi og økofilosofi. Påstanden er at biologiske entiteter må forstås ut fra hva de gjør i biologiske strukturer og systemer, og ikke ut fra hva de er laget av. Den er en kritikk av alle former for reduksjonisme i biologien.

Med kritisk funksjonell realisme understreker jeg at relasjoner, prosesser, lagdeling og strukturer har en objektiv, selvstendig eksistens. Ting defineres av hva de faktisk gjør i en gitt sammenheng, og hvilken kausal rolle de fyller i en større helhet. Da er mening og hensikt ikke menneskelige projeksjoner, men iboende egenskaper ved virkeligheten selv, en slags indre egenlogikk.

Funksjonell realisme er ikke bare teoretiske begreper innenfor akademia. Det er også et praktisk verktøy for å forstå komplekse samfunnsstrukturer, menneskelig samhandling, juridiske rettigheter, fredsstudier, solidaritet og moralsk bevissthet, på tvers av natur og kultur. Noe jeg vil utdype og klargjøre etterhvert i mitt arbeid.