Kritisk realisme

Den kritiske realismen er et vitenskapsteoretisk rammeverk jeg har brukt i biofilosofien min og utviklet i nært samarbeid med min mentor og venn, den engelske filosofen Roy Bhaskar.

Fundamentet er forsvaret for en ontologisk lagdelt virkelighet. Etter Bhaskars modell er naturen selv et stratifisert system, der høyere biologiske lag som celler, organismer og økosystemer har emergente egenskaper og generative mekanismer. De virker med det vi kan kalle nedoverrettet eller holistisk kausalitet.

Dette bruker jeg som kritikk av positivismen og den fysikalske reduksjonismen, som hevder at alt dypest sett bare er partikler i mekanisk bevegelse. Fysikken danner bunnen, men kjemien, biologien, økologien, psykologien og sosiologien kan aldri reduseres tilbake til den. Den andre kritikken retter seg mot postmoderne konstruktivisme, som gjør den motsatte feilen og reduserer naturen til tekst, språk eller sosiale konstruksjoner.

Bhaskar var selv mest opptatt av kritisk realisme i sosiologien. Mitt bidrag er å utvide den til å omfatte de biofilosofiske perspektivene som manglet i hans egen fremstilling.