Økofilosofi og naturfilosofi

Fra biofilosofien vokser økofilosofien min fram som en radikal, ikke-antroposentrisk etikk og sivilisasjonskritikk. Jeg utvidet begrepet funksjonelle slag til å omfatte økosystemer i boka Økofilosofi – økologi, evolusjonsteori og transformativ læring (2005).

Mange økofilosofer i dag bygger på intuisjon og følelser. Arne Næss begrunner i dypøkologien naturens egenverdi i den subjektive menneskelige identifikasjonen med naturen. Jeg fremmer i stedet en objektiv, vitenskapelig begrunnelse for naturens egenverdi, ved å reformere vitenskapsfilosofien innenfra.

Menneskelig bevissthet og kultur er det hittil mest komplekse emergente nivået i universet. Men det gjør ikke mennesket til naturens hersker. Økofilosofien krever at vi gjenfinner vår plass i kosmos, og at menneskelig atferd og kultur harmoniseres med og underlegges de biofysiske tålegrensene.